Udzungwa mountains

I helga dro vi på impulstur til Morogoro, en halvstor by rett vest for Dar Es Salaam, og kun drøyt to timers kjøring fra oss. En av Maris fredskorpsvenner fra Kenyaåret, Svein Olav, er tilbake for runde to her i Tanzania, og vi inviterte oss selv på besøk. Veldig kjekt å treffe gamle venner med tilhørende mimring! Søndag kjørte vi til Udzungwa Mountains nasjonalpark tre timer lenger vest. Nasjonalparken består blant annet av regnskog, og er at av de stedene i verdens med høyest antall endemiske planter og dyr. Vi gikk en herlig tur til flere fossefall (rimelig svette på veien opp), beundret utsikten og svømte i rent, klart ferskvann - en sjeldenhet i Tanzania! I tillegg kom vi ganske nær de sjeldne mangabey-apene, som kun finnes i dette området. 

Zanzibar

Etter noen rolige dager i Bagamoyo, avsluttet vi besøksukene med langhelg på Zanizibar. Snorkletur med jentene, strandliv for alle, god mat (og mindre god mat), regn og sol og noen myggstikk oppsummerer de siste tre dagene. Ganske flaks at vi var på Zanzibar den helga, for Bagamoyo opplevde det kraftigste uværet på veldig lenge, med styrtregn og vind hele fredag og lørdag. Vi tok den tradisjonelle ferja ut til øya, men mye vind og noen urolige mager gjorde at alle var enige om at det var verdt noen ekstra kroner å ta fly hjem igjen. Dermed ble det avskjed på flyplassen. Maren, Øystein og Vigdis ble igjen i Dar for å ta fly grytidlig neste morgen, mens Jørn, Egil og vi to dro hjem til Bagamoyo. Jørn ble en dag til med oss, før han også vendte nesa mot det kalde nord. Så nå er vi altså ”alene” igjen, men vi er utrolig glade for den flotte juleferien vi har hatt!

Kiting og gøy

 

At Idars bror Jørn, er alvorlig bitt av kitebasillen, er det ikke mange som ikke vet. Idar ble mildt overtalt til å kjøpe utstyr for halvannet år siden, men har ikke funnet tid til å sette seg helt inn i greia før nå. Brødrene hadde store ambisjoner om at Idar skulle bli selvstendig med brett og drage mens Jørn var her, og det klarte de heldigvis! Noen timer, en hjelpsom bror, ivrig publikum og god nok vind var det som skulle til for at Idar nå klarer seg ganske bra selv, muligens med bittelitt starthjelp fra sin frue. Tilskuerne var forøvrig enige som at ”det ser utrolig gøy, men vanskelig ut”.

En ting som ikke var vanskelig, var å ha hyggelige kvelder. Bildene her er fra Bagamoyo Country Club, et veldig koselig, og mye mindre pretensiøst sted enn navnet skulle tilsi.

Mikumi

 

2.januar fikk vi nytt besøk, denne gang av Vigdis, Maren og Øystein, gode venner av Mari. De hadde kun 8 dager her, og vi måtte gjøre det meste ut av turen. De fikk en pangstart til Mikumi, den nærmeste nasjonalparken fra oss. Vi var heldige med guiden som så dyrene lenge før oss andre, og klarte også å finne to hunnløver på jakt. Selv om Idar og jeg har vært på mange safarier før, er det fortsatt like spennende og kjekt – dyrene gjør akkurat som de vil, og en føler seg like heldig hver gang ei løve eller en leopard velger å vise seg. De vet selvsagt at vi er der, men bryr seg lite.

Nyttår

Nyttårsaften fikk en litt kjip start, men tok seg veldig opp. Mens alle koste seg med ølsmaking i stua, hadde noen langfingrede personer lirket opp vinduet på gjesterommet. Gjennom jerngitteret klarte de å fiske ut diverse ting som Jørn hadde liggende på gulvet og bordet, blant annet en ipod, sovepose og Maris 16 år gamle fjellsekk, i tillegg til Egils sko, som sto på trappa foran huset.

De skulle nesten hatt for kreativiteten, men tyveriet måtte jo anmeldes, og det ble igjen gutta sitt bord – for Mari måtte koke til kveldens fest. Tradisjonelle kjønnsroller? Joda, men en gjør vel det en er best til, og trives med.

Kvelden ble forøvrig en stor suksess, Kjetil og Guri hadde dekket stort langbord utenfor huset sitt, og Guri, Ingrid og jeg lagde mat. Alle hadde invitert diverse folk, og det var en utrolig hyggelig gjeng som kom, rundt 25 stykker var vi. Alle kjente noen, men ingen kjente alle, og det syns jeg er et godt utgangspunkt. Idar hadde tatt med el-pianoet og lydanlegg, og met 4-5 andre dyktige musikere til stede, ble det mye jamming og litt vrikking på dansefoten utover natta.

Juleølsmaking

Idars sjef Egil, er en ivrig og kunnskapsrik ølkjenner. En av førjulstradisjonene hans, er å samle interesserte venner til å prøvesmake et stort utvalg juleøl, for å sammenligne og sette karakter på dem. Dette året kunne ikke Idar, av åpenbare grunner, være med i Stavanger, men Egil visste råd. Ikke mindre enn 16 sorter øl hadde han tatt med i bagasjen sin, og alt dette luktet, studerte, smakte og drakk 4 menn seg gjennom. Foruten Egil og Idar, var Jørn og Kjetil med, og stemningen steg i takt med prosenten. For amatører, ser øl ut som øl, og juleøl som juleøl, men det ligger en hel vitenskap bak brygget. Vi amatører fikk en kjapp introduksjon til hva som utgjør et øls ”kropp”, ”drikkbarhet” og ”bouquet” før poeng ble delt ut i diverse kategorier.

Fjelltur

2.juledag var det på tide å vise Jørn mer av landet, og vi dro på telttur! En snill kompis har lånt vekk husteltet sitt mens han er i Norge noen måneder, og det må vi jo utnytte. Vi dro opp til Mambo, der vi også var en snartur i november. Været var variert – vi opplevde varm sol, pøsregn, vind, tåke og de fleste mellomting av dette, alt i løpet av 3 dager. Ingrid var også med og alle fikk god plass i teltet. På dagtid ble det tid til småturer, og den lengste turen ble tatt på sykkel. Jørn, Idar og Mari fikk pulsen skikkelig opp, sykla seg passe vill og hadde en super tur på jordveier blant åkrer, unger, nysgjerrige folk, husdyr og koselige landsbyer.

Idar fikk også et kort oppdrag som produsent - huskoret spilte inn den omskrevne sangen "Mambo - mambo poa"Hjemturen ble interessant, etter styrtregn hele natta var veiene blitt til gjørmebad, men Idar tok utfordringene med å styre bilen gjennom sleipe, hullete og delvis ødelagte veier. Kjøretøyet var knapt gjenkjennelig da vi kom oss ned i lavlandet igjen, men har en først firehjulstrekker, er det vel er poeng å prøve den skikkelig av og til?

Jul

 

Det ble jul hos oss også, om enn litt annerledes. Lille julaften hentet vi Jørn, han landet seint om kvelden. Enda senere ble det før vi kom oss fra flyplassen – all den innsjekkede bagasjen hans (og mange andres) sto igjen i Nairobi, og det var lite effektivitet i systemet som skulle registrere de misfornøyde passasjerene. Jaja. Julaften morgen var vi med på slakt og oppskjæring av gris. Idar og hans kompis Egil, som jobbet sammen i Bagamoyo for 5 år siden, gav den gangen to griser til sin daværende sjef Filemon. Nå har de to grisene produsert nok avkom til at det er griseslakt flere ganger i året. Vi fikk med oss ei ribbe hjem – det ble julemiddagen, i stedet for pinnekjøttet, som altså sto igjen i Kenya. Mens Idar og Jørn brukte dagen på å kommunisere med bagasjeavdelingen i Dar Es Salaam, sto husmora for kjøkkentjenesten. Og ribba ble overraskende god, til tross for at det var mitt første forsøk på ribbesteiking. Tilbehøret var sikkert litt utradisjonelt, surkålen måtte vike for ovnsstekte grønnsaker, men svoret knaste og stemningen var høy.

1.juledag fikk vi beskjed om at bagasjen var kommet – jippi! – men at vi måtte hente den selv, 1,5 timers kjøring hver vei. Det passet ekstra dårlig siden i hadde invitert 6 gjester til julebrunsj. Mari kokte, gutta dro. De kom tilbake til brunsjen – men kun med den ene kofferten – den med maten var det ingen som visste noe om. Brunsjen var veldig hyggelig, mye god mat og godt selskap.